Skrekkfilmen

Det var seint på kvelden. Reidar, Cesar, Kusa og jeg hadde allerede råna i bilen til Kusa i mange timer, da vi plutselig bestemte oss for å dra opp til fjellene. Vi kjørte hele veien opp, med høy musikk, øl og allsang. Da vi gikk ut av bilen endret stemningen seg brått. Lufta var kald, det var bekmørkt og den glade musikken ble byttet ut med uling. Jeg var sikker på at det var ulver. Hånd i hånd begynte vi å begeve oss innover langs en sti, med mobil som lommelykt for å lyse opp den mørke bakken. Plutselig så vi en skikkelse med en lommelykt komme mot oss. Alle ble vi vettskremte og løp så fort vi kunne tilbake til bilen. Jeg bokstaveligtalt kastet meg inn. Vi startet bilen og kjørte et lite stykke innover før vi igjen stoppet. Cesar, speideren, forsikret oss om at det ikke var farlig. Med øynene på stilk listet vi oss forsiktig innover en sti. Den ledet oss til en liten plass hvor vi satte oss ned på noen steiner. Det var egentlig ganske pent der. Skissene av høye trær, bekkesus og stjerneklart. Stemningen steg.
Mens vi satt der og snakket la Reidar plutselig merke til et monument. Han gikk nærmere for å ta en titt da konturene av et hvitt kors kom til syne. Det lå også noen blomster der. "Luis Alejandro, drept 17.03.09"... Stemningen sank igjen, men etter noen beroligende ord fra speider Cesar, ble alt litt bedre. Vi ble sittende på steinene en liten stund til, før vi bestemte oss for å vende tilbake til bilen. Cesar tok ledelsen med Kusa og meg rett bak, men hvor var Reidar?

Plutselig hørte Kusa og jeg skritt og skriking bak oss. "Ane, løp! LØØØØØP!", skreik Kusa og tok hånda mi. Vi løp alt vi hadde tilbake til bilen, og mens vi stod der og trakk pusten kom Reidar styrtende ut fra stien. Den skumle skrikinga var visst bare Reidar som hadde snubla i ei rot. Og ulvene var hunder. Men drapet var veldig sant!