Finske turister

I går var jeg ute en tur med Reidar da vi plutselig så to blonde folk på et gatehjørne med sandaler, shorts og T-skjorte. Det var ikke særlig varmt i går, så vi skjønte med en gang at det var turister. De stod på et gatehjørne med en bok i hånda og så rimelig forvirra ut. Vi bestemte oss for å spørre hvor disse turistene var fra, og de viste seg at det var to finner som ville oppleve Merida. Etter å ha snakket en liten stund lurte de på om ikke Reidar og jeg ville være med de ut å spise den samme kvelden. Det takket vi ja til. Før vi tok farvel, hjalp Reidar og jeg dem med taxien hjem til motellet deres og avtalte tidspunkt for å hente de samme kvelden. (Ja, vi følte oss ekstremt flinke).
Klokka halv sju møttes vi igjen for å spise middag. Reidar og jeg hadde invitert noen flere av utvekslingsstudentene også. Finnene var overlykkelige for å snakke engelsk. Spansken deres var typisk rusten skolespansk, på samme nivå som engelsken til de fleste venezuelanere. Da kan det fort bli litt problematisk.
Praten gikk fint hele kvelden og vi ble enige om å møtes igjen for å ta en fjelltur i de vakre fjellene i Merida. Plutselig følte vi utvekslingsstudentene et slags ansvar for å vise turistene byen "vår". Vi, som hele året har vært utlendingene, var ikke lenger de som måtte bli undervist. Nå var det vår tur til å vise frem! Det var en fin følelse og i dag har vi hatt en fin dag i fjellene med to fremmede finner. Nå er jeg sliten og rød i kinnene - og fornøyd med dagen min. :)