På reisefot

Jeg er travel om dagen. På fredag kom jeg hjem fra den spontane miniferien. 21 timer sammenhengende i buss uten at jeg ble altfor utålmodig. Å tilbringe 9 måneder i Venezuela er god trening for utålmodige folk som meg. Da jeg kom hjem slappet jeg av litt og var like fin som ny; klar for en ny fredag i Venezuela. Fest! AFS-komiteen min arrangerte noe de kalte venezuelansk fest for alle utvekslingsstudentene, de frivillige AFSerne og de venezuelanerne som skal ut neste år. Festen bestod av ulike venezuelanske selskapsleker, tradisjonell mat og rom (veldig typisk Venezuela) [og det var ikke ironi faktisk, det var helt sant].
Det morsomste med kvelden var spørrekonkurransen. Alle spørsmålene handlet om Venezuela eller AFS, og de hadde alle 4 alternativer. Hvis du allikevel svarte feil fikk du en tallerken eggedosis i ansiktet. Jeg presterte å svare feil på tre av fire...
Resten av festen gikk med til en litt bakvendt missekonkurranse. Alle jentene var kledd ut som gutter og alle guttene som jenter. Det ble tatt mange festlige bilder, blant annet dette bilde av meg og en annen AFSer. Dumme leken...

Søndag morgen skulle vi på AFS-tur. Jeg dro en venezuelansk en og forsov meg en hel time. Planen var å møte opp klokka 9 søndag morgen. Selv våknet jeg ti over halv ti! Alarmen min hadde streika. Men jeg fikk opp farta og i løpet av et kvarter var jeg på plass i bussen. Det kan høres ut som en veldig alvorlig forsovelse, men det var ikke så ille. Som regel møter man ikke opp før en halvtime senere til avtaler her.
Vi kom i gang og det bar avsted mot "El lago de Maracaibo", en sjø som ligger på vestkanten av Venezuelas kyst. Bussen satte oss av i en liten havneby og derifra måtte vi fortsette ferden i båt frem til "hyttene" vi skulle sove i. Disse hyttene var flåter ute i vannet med tak. Da vi kom frem hang vi opp hengekøyene vi skulle sove i (deilig), tok et langt bad i sjøen og spiste fersk fisk som noen lokale hadde fisket og tilbredt. Resten av ettermiddagen gikk med til å se på solnedgangen, slappe av i hengekøyer og snakke med de lokale fiskerne som lærte oss å rense fisk. De kommenterne forresten flere ganger at den beste torsken i verden er den norske.
Da mørket kom fikk vi se et veldig spesielt naturfenomen som bare finnes i Venezuela. Utsikten fra flåtene var horisonten opplyst av lyn på alle kanter. På dette stedet lyner det omtrent hver eneste dag hele året. Årsaken er spenningen som oppstår i lufta når de kalde strømmene fra Andesfjellene kræsjer med de varme luftstrømmene langs kysten. På flåtene der vi satt var det fint vær og stjerneklart, men i horisonten så vi lynene som slo ned. En nydelig kveld. :)