Okei, nå har jeg laga meg en blogg, noe jeg aldri hadde trodd ville skje. Men, men, nå har jeg en blogg, og jeg har tenkt å bruke den som en slags dagbok under mitt opphold i Venezuela. I år skal jeg nemlig være utvekslingsstudent (AFS) i Venezuela, og jeg drar i natt.
Et spørsmål jeg har fått altfor mange ganger de siste ukene er "Anee, hoho, kjenner du det i magen nå eller? Sommerfugler??". Det spørsmålet er jeg litt lei (selv om jeg veit at det er godt ment), og de fleste kan vel egentlig tenke seg til svaret. Ja, jeg er dritnervøs. I alle fall nå, ettersom jeg akkurat fikk vite at det finnes store, ekle krypdyr i Venezuela. Jeg visste vel egentlig det fra før, men fikk det bekrefta nå.
Sånn, da har jeg skrevet mitt første innlegg (tror jeg, med mindre jeg gjør noe feil). Det neste kommer om kanskje tre uker eller noe i den duren. AFS har nemlig anbefalt at man ikke bør henge på internett de første ukene, så jeg skal prøve å unngå det. Får se hvordan det går.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Håper du får det knall der nede Ane :D krysser fingrene for at det kommer til å gå bra! :)
Endelig forstod far hvordan han (heretter jeg) skulle komme seg i på ”blog’en”. ”Blog” med en ”g” i stedet for 2 gjorde all verdens forskjell. I gamle dager godtok postbudene en og annen skrivefeil. Der er internett i overkant pirkete. Men du verden så glad jeg er for at det siste er kommet. Nå kan jeg sitte her og lese det du, Ane,- skrev i natt (norsk tid).
Det høres ut som om vertsfamilie, boligsituasjon og øvrige omgivelser borger for et godt og spennende år. Spennende er det hjemme også. Du skriver at den ene bussen deres brant på veg til flyplassen. Ei nabohytte i Gnolla brant på fredag. Bengt og jeg varslet og begynte slukking etter at vi oppdaget det kl. 23.00. Bare stuedelen ble skadd, så hytta kommer nok opp igjen fort.
Tenk at du allerede er i gang med å lære et nytt språk. Synes det høres ut som om du fortsatt er motivert for å gli inn i miljøet, til tross for ditt noe lyse utseende. Føler at jeg har et visst ansvar for det, og håper det bidrar positivt for deg dette året. Vi opplevde,- som du vet,- også det da vi bodde i Zambia før du ble født, men planlagt.
Stå på og ha det fortsatt fint.
Pappa.
Legg inn en kommentar