En veldig venezuelansk dag

I dag var jeg invitert på AFS-sammenkomst i et badeland klokka 10:00. Dagen min startet veldig fint med at jeg stod opp klokka åtte, dusja, spiste frokost og pakka alt jeg trengte. Klokka ni var jeg klar til å forlate huset for å finne ut hvordan jeg skulle komme meg til badelandet. Det hadde jeg nemlig ikke tenkt på. Reidar skulle også komme, men fem over ni fikk jeg en melding som sa "Ane! Jeg forsov meg!". Okei. Vente. Jeg tok det først med fin ro, og tenkte jeg kunne bruke den ekstra tiden til å ta ut penger. Det hadde jeg nemlig heller ikke tenkt på. Verken penger eller fremkomstmiddel. Til min store nedtur var strømmen borte i hele Mérida sentrum, og uten strøm er det vanskelig å ta ut penger. Jeg hadde til sammen 25 BsF, som vil si bortimot 80 NOK. Humøret mitt sank litt, og det ble ikke bedre av at Reidar var forskinka.
Klokka var halv elleve da Reidar endelig banka på døra (uten strøm får man ikke ringt på klokka heller). Det var da en halvtime siden festen hadde startet. Badelandet ligger 1 time utenfor Mérida og vi hadde enda ikke funnet ut hvordan vi skulle komme oss dit. Vi bestemte oss for å dra til bussterminalen for å sjekke ut om det gikk busser. I Venezuela går nemlig ikke alle bussene til klokkesletter. Ekspressbusser som for eksempel skal fra Mérida til Caracas har rutetabell, men ikke de små bussene som skal til landsbyene rundt Mérida. De fungerer slik at når alle setene er opptatt drar de. Reidar og jeg hadde flaks og kom med på en buss som satte oss av på en bussholdeplass i nærheten av badelandet. På et skilt så vi at det var 200 meter å gå. En lokal fyr fortalte oss at det gikk små minibusser som vi kunne sitte på med, men det lo vi godt av. 200 meter skulle vi da klare å gå.
Etter å ha gått fordi en liten landsby, et kaktuslandskap og en liten jungel forstod vi at 200 meter var en underdrivelse. Men plutselig kom vi til et flott badeland midt i ingenmannsland. Veldig intelligent å plassere et badeland så sentralt. Klokka var halv ett da vi endelig kom frem. Vi tilbrakte hele dagen der med gode venner, svømmebasseng, god mat og musikk. Alt var gratis. Som ekte venezuelanere hadde vi ikke planlagt hvordan vi skulle komme oss hjem igjen, men på ekte venezuelansk vis ordnet alt seg i siste liten og vi fikk gratis skjuss tilbake til Mérida.

Det er hva jeg kaller en veldig venezuelansk dag!